Da jeg tok bildet, tenkte jeg at det ble et fint tilskudd til samlingen min av bakgrunnsbilder. Det endte opp som omslag på ei veldig koselig fotobok.
Da jeg gikk Madlamarkturen, kom det igjen. Uten at jeg egentlig lette etter det, sprang motivet meg i øynene. Tenker jo fremdeles at jeg kan bruke slike bilder til noe, så apparatet måtte fram.
Naturen er sin egen kunstner. Jeg liker dette symbolet. Det inneholder alt som er godt. For meg er det ikke bare et tomt symbol; når jeg bruker det så mener jeg det. Jeg blir glad av å se det, å gi det bort og å få det. Vårt geocacheteam har hjertet som en vesentlig del av navnet.
Jeg ble nesten ikke forundret en gang da jeg på min tur rundt Tastavedenturen kom over denne steinen....
Det ser kanskje malt og menneskelagd ut, men det er lav......
Jeg leter som sagt ikke aktivt etter hjerter på mine turer, men kanskje er øynene (og hjertet mitt) innstilt på å se de allikevel. Når jeg går tur, og særlig når jeg går alene, får ofte tankene vandre litt fritt. Jeg sammenligner det litt med en slags meditasjon. Beina går uten at du trenger tenke på det. Og etter å ha tenkt gjennom alle hverdagslige problemer, tømmes hjernen og begynner å jobbe på egen hånd.
Litt artig var det da på min tur over Varden. Jeg sto på det høyeste punktet hvor jeg forøvrig noterte meg at jeg har vært før på hverdagstur, da jeg kom til å tenke tilbake på turene og syntes det var artig at jeg hadde funnet hjerter langs veien på flere av de......Da var det jo ikke helt ulogisk å tenke; mon om jeg finner noen på denne turen??????
Hadde ikke før tenkt tanken så falt blikket mitt på plenen i parken nedenfor Varden.......pussig......
Dette er jo så avgjort menneskeskapt! Men det er ikke lagd av meg, og man skal egentlig ha et blikk for detaljer for å oppdage hvordan plenen er klippet.
Etter denne turen og dette funnet vil jeg nok være enda litt mer oppmerksom på hva jeg ser (og kanskje hvordan jeg ser det). Det er bare en regel; jeg har ikke lov å flytte på noe eller dandere noe for å få det til. Det er juks!
Mulig at fortsettelse følger
Med hjertelig hilsen <3
Artig dette her. Jeg har selv vært utfor å finne hjerter på min ferd i alle mulige sammenhenger. Og jeg filosoferte og hadde tro på at det gjerne var et tegn for meg. Hvorfor ser jeg så mange hjerter sånn plutselig over kort tid? Er det slik at noen der ute tenker på meg? Kommer den utkårede til å krysse min vei og finne mitt hjerte? Mange tanker om dette fenomenet. Jeg vet ikke om jeg tror på skjebnen eller om det rent bare er tilfeldigheter? Man kan undres.
SvarSlett