Okei. Første dansetime overstått, og jeg klarer fremdeles å komme meg ut av senga uten hjelpemidler! Hvor man føler deg som et barn igjen i slike situasjoner. Det er som å begynne på skolen igjen. Ny klasse. Først er jeg redd for at jeg ikke skal kjenne noen der. Ved nærmere ettertanke blir jeg nervøs for om det faktisk er noen jeg kjenner der. Det er på mange måter lettere å være dårlig til noe uten at noen du kjenner ser på! Så blir jeg engstelig for at jeg er den eldste i klassen. Eldst og nybegynner!! Ettersom jeg går forbi studio etter studio med små vinduer ved døra, blir jeg nervøs for om jeg er den eneste som ikke har gått her i mange år. Alle ser ut som om de omtrent er født her. Alle er så flinke. Men jeg har bestemt meg for å gjøre dette, og jeg vet det kommer til å bli moro, so here I go!
Jeg er ikke eldst! jeg er ikke den eneste som ikke har gått her i mange år, og under over alle undre der jeg sitter og venter, så dukker det opp en kjenning som har minst like mange kvaler som meg. Og i tillegg til alt det andre bekymret min venn seg for om han kom til å bli eneste gutt i klassen. Det ble han ikke!! Jeg skal ikke si jeg kjenner vedkomne veldig godt, men sånt må man se stort på i denne sammenhengen. De to siste årene har vi jobbet på samme sett flere ganger, produksjoner jeg har mange gode minner fra.
Noen instruktører kjører full guffe i første time for å vise at dette blir pes. Ikke så med denne dama. Men jeg tror jeg er litt rusten i hukommelsen; det var da aldri så vanskelig å huske koreografi før????? At vi gikk gjennom samtlige grunntrinn i første time burde da være lett match å huske!!! Og hvorfor går det ikke an å få med seg både armer og bein på en gang? Jeg gleder meg til neste onsdag. Da skal jeg steppe igjen. Må bare få løsnet litt på jernene så de gir enda mer lyd (eventuelt stramme de til igjen hvis jeg ikke fikser koreografien slik at mine feiltrinn ikke blir avslørt...).
Ginger Rodgers, you've got competition!
Jeg er ikke eldst! jeg er ikke den eneste som ikke har gått her i mange år, og under over alle undre der jeg sitter og venter, så dukker det opp en kjenning som har minst like mange kvaler som meg. Og i tillegg til alt det andre bekymret min venn seg for om han kom til å bli eneste gutt i klassen. Det ble han ikke!! Jeg skal ikke si jeg kjenner vedkomne veldig godt, men sånt må man se stort på i denne sammenhengen. De to siste årene har vi jobbet på samme sett flere ganger, produksjoner jeg har mange gode minner fra.
Noen instruktører kjører full guffe i første time for å vise at dette blir pes. Ikke så med denne dama. Men jeg tror jeg er litt rusten i hukommelsen; det var da aldri så vanskelig å huske koreografi før????? At vi gikk gjennom samtlige grunntrinn i første time burde da være lett match å huske!!! Og hvorfor går det ikke an å få med seg både armer og bein på en gang? Jeg gleder meg til neste onsdag. Da skal jeg steppe igjen. Må bare få løsnet litt på jernene så de gir enda mer lyd (eventuelt stramme de til igjen hvis jeg ikke fikser koreografien slik at mine feiltrinn ikke blir avslørt...).
Ginger Rodgers, you've got competition!
