Det gode forsett om å ta en tur hver uke har gått litt skeis siden påske. Nå er jeg nesten redd for å telle etter hvor mye jeg er i minus, men kan egentlig ikke la det stresse meg heller. Tur skal være kos og ikke stress. Tiden mellom påske og mai er veldig travel, det er mitt forsvar.
Litt problematisk blir det og hvilken etikett jeg skal sette på dette innlegget. Det starter jo så fint med å kommentere hverdagstur. Men for den som gidder henge med i andre avsnitt så skal jeg egentlig snakke om en mail med filosofisk tilsnitt jeg fikk av min kjære etter påskeferien. Det kan leses på så mange måter det han skrev. Er det egne erfaringer som skinner gjennom her? Eller er det en kommentar om hvor vanskelig jeg er? Uansett syntes jeg det var drivende godt skrevet, og jeg har fått lov til å gjengi det her. Han kommer til å få god bruk for denne kunnskapen veldig snart da jeg skal ta ham med på blåtur. Hvor treffende han har skrevet vil han vel ikke innse før etterpå.
Her har forfatteren hvertfall erobret Gaustadtoppen.......og ei dame og............
Det var den gongen Arne Næss jr - fred med hans minne - fekk kloa i Diana Ross, at han vart spurd om kva som var vanskelegast - å erobre kvinner eller å erobre fjelltoppar.
Sjølvsagt måtte han svare at å erobre kvinner var det vanskelegaste. Og det kan eg vera enig med han i. Eg har iallfall erobra fleire fjelltoppar enn kvinner i mitt liv....
Men det har fått meg til å filosofere litt over likskapen mellom det å erobre kvinner og det å erobre fjelltoppar. Då har eg komme fram til følgjande gode råd som sikkert gjeld i begge tilfelle:
- Spar på kreftene og ikkje brenn opp kruttet for fort. Hugs det er langt til toppen...
- Somme verkar utilgjengelege på avstand, men det går som regel bra berre du kjem innpå dei og finn rette vegen til målet.
- Ver forsiktig og vis respekt for det lunefulle, ellers kan det gå deg ille!
- Det er viktig å ha utstyret i orden...
