Etiketter

fredag 6. januar 2017

Ut på tur, (i alle fall i hodet)

Det har blitt lenge siden forrige blogginnlegg. Det handler mest om at jeg det siste året har hatt nok med å takle hverdagen med prolaps i ryggen. Lite overskudd både til turer og til å blogge.

Men nå er 2016 historie (good riddance) og det er klart for nytt år, nye utfordringer og nye planer!

Jeg har lyst til å mye ut på tur, for å kompensere for det dårlige fjoråret. Det er et stykke fram til formen er på plass, men ett sted må man begynne.

Ut på tur betyr for meg og å planlegge god mat og drikke til å ha med i sekken. Siden jeg ikke er noen utpreget sherpa, vil jeg gjerne gjøre byrden så lett som mulig. Samtidig er jeg ikke så glad i ferdigprodukter så dette er en utfordring. Innkjøp av mattørke har løst noe av problemet. Her er det prøving og feiling, og nå kommer vi til poenget i dette innlegget.

I dag fikk jeg prøvd ut noe jeg har tenkt på og planlagt ei stund, og det virka enda bedre enn jeg hadde regna med!!! Nå er disse posene snart historie her i huset.

De har vært trofaste følgesvenner på tur, de gir både varm toddy og kald solbærsaft å drikke. Men jeg har aldri vært helt fornøyd med den noe syntetiske smaken på disse.......

Dette er langtidsplanlegging på høyt plan. I høst da jeg plukka inn solbæra, tørka jeg noen for å teste ut en plan om å male de i kaffekvern (jeg har en sånn kjekk en du kan sette på foodprofessoren) til pulver. På den måten ville jeg få ren solbær som er lett å ha med og som jeg kan søte etter ønske.

Samme plan hadde jeg da jeg plukka ville nyper (de små ovale, ikke de digre runde.....et merakkels å rense) og heiv i tørka. Disse bærene har jeg hatt liggende på tette glass. I dag gikk de i kverna. Holdt kverna gående til det ikke var noen knaselyder igjen....joda, det ble et fint pulver. Høykonsentrerte vitaminer!



En rask test viste at ei lita teskjei pulver gir en hel kopp fyldig toddy. Jeg tilsatte ei snau teskjei sukker til, dette kommer nok til å avhenge av hvor søte bæra er.




Enda smartere var nypene. Nypeekstrakt er noe jeg har foret ungene med når de har vært forkjøla (og ellers og). Den er kjempedyr, det er nå en ting. Men nå har de forandret på oppskrifta så den smaker ikke det samme. Disse nypene vokser vilt, så de koster bare tiltaket med å gå ut og plukke de (og selvfølgelig den lille detaljen å rense de....). Her har jeg en hundre prosent ren nypeekstrakt i pulverform som kan søtes etter ønske. Finfin turdrikke dette og!




Jeg konkluderer med at dette var et særs vellykket prosjekt. Skal teste det ut på mine turkamerater etterhvert, men regner med det faller i smak. Til høsten kan jeg gå i gang i litt større skala.......Lurer meg på om jeg ikke kan slippe unna rensinga av nypene og bare dele de i to, siden de likevel skal knuses??........ testes ut i neste bolken!