Heidi gjør ting hun ikke kan #1

Det er mange ting jeg ikke kan. Det kommer spesielt til uttrykk når jeg flytta inn og skulle gjøre diverse oppussing. Men man gjør så godt man kan....

f eks: Ikeasofa uten trekk fikk sydd seg trekk. Jeg er IKKE møbeltapetserer, men læl.....


I dag fikk jeg så smått ROS for blogginga mi!! Det varmer, og jeg får lyst til å hive meg på mer. Jeg hadde jo tenkt å skrive litt om det pågående prosjektet jeg har på oppdrag fra Gotmar Rustad, og det er her jeg virkelig hiver meg ut i det jeg ikke kan!

For den godeste Gotmar spurte etter en skredder. Det er jeg IKKE!!  "Jammen", sier folk.... "du kan jo sy. Har ikke du svennebrev da?" Jo, jeg har det. I Kjole- og draktsøm... det er IKKE skredder. For en uinnvidd kan dette virke litt gresk, men altså med respekt for skredderyrket skal jeg ikke si meg kompetent til skreddersøm. Det blir omtrent som å be en konditor bake brød...han får det nok til, men det er ikke hans fag.

For å dra oversikten; I sømfag har vi Kjole- og draktsøm, dameskredder, herreskredder (de to er ikke det samme, nei), kostymetilvirker og bunadtilvirker. Sistnevnte er jeg i ferd med å ta, har teorien i boks og skal ha den praktiske prøva..... Men altså sjøl om man kan ett fag betyr ikke det at man kan de andre.....

Og så skal jeg altså sy herreskredderi...og det skal være et kostyme...altså TO fag jeg ikke kan. HEIA!

Men hva har man biblioteket til.... Ved hjelp av denne boka skal jeg få knotet til å tegne et mønster. Sjøl om det er ulike fag, så følger heldigvis konstruksjon  de samme prinsippene..

Man tager et blankt ark......

...og gjør som det står i boka, så blir det et mønster å klippe etter!

En liten funfact er at denne frakken skal være fra ca 1910. Jeg har leita i drakthistoriske bøker for å finne det rette snittet. På den tiden hadde min oldefar Julius Glesaaen skredderveksted på Rasta, og han kunne godt ha fått dette oppdraget med å sy en frakk til Væringsaasen....mest sannsynlig ble dette oppdraget utført av en skredder i Elverum......

Det som er litt artig er at jeg har min oldefars symaskin... og den er brukbar! Ja mer enn det, for den klarer ting som min moderne maskin ikke kan.

Det hadde jo vært moro å kunne sagt at jeg har sydd hele frakken på den gamle maskinen.... vel det har jeg ikke, MEN alle stikningene er gjort på denne maskinen fordi den nye ikke takler tjukk tråd så godt.  Resten av sømmen er gjort med mer moderne maskineri.

Merkelig nok passet frakken ganske bra ved første prøving....må tegne om igjen ermet, men det var da ikke så gæli.... Jeg hadde fryktet værre.

En ting dette kostymet skal ha er lommer. MANGE lommer...... Jeg glemte visst å si til oppdragsgiver at jeg HATER lommer.......men det får jeg ikke tenke på. Sying av lommer er heldigvis temmelig likt for dame og herre, så det skal jeg nok få til. Lommene skal ikke være gule...dette er bare markering av hvor noen av de skal sitte.....

To lommer her

og fire lommer der...

to til..

Mætti lommer....

Siden vi er langt unna syforretninger, og materialer til skreddersøm er vanskelige å få til, har eg laget min egen variant av innlegg...som egentlig burde vært hårduk, men som har blitt linstrie pålimt vlieselin.....



Og så var det over til Bergen......eller altså det sømtekniske når man skal få sammen en skreddersydd herrefrakk.......Da måtte jeg på biblioteket igjen og låne denne,..........

Det kommer nok ikke til å bli riktig så omstendelig som beskrevet i denne...... men NOE riktig skal jeg gjøre...... pikering av slag og krage, eggebånd i broktlinja og noe annet småsnacks......




Fant forresten en artig innerlomme som jeg aldri har gjort før (sikkert fordi det er skreddersøm og ikke kjole- og drakt)...så den må jo prøves når jeg likevel er i gang med nordskogbygdmesterskap i sying av lommer......




Det er ikke meningen at dette skal låte som klaging. For jeg liker å lære noe nytt....og skredderi er spennende, og er i grunnen litt beslektet med bunadssøm...særlig herrebunad, og den skal jeg straks i gang med å lære..... det blir vel Heidi gjør ting hun ikke kan #2 , tenker jeg.




Jada, dere skal få oppdatering og bilder av det ferdige produktet, og dere må ved anledning se Gotmar gestalte salige Helge Væringsaasen, som  fikk skreddersydd en frakk med mange lommer for å ha tilgjengelig alt han trengte til enhver tid....... Slik som denne....

FJELLRO

...Ja, det er altså hva hytta vår heter...men kan godt stå for hvordan jeg bruker hytta...for å få ro. En av grunnene til at jeg havna tilbake i Elverum, er at nå er det grei distanse til hytta, det er bare å hive seg i bilen etter jobb.....og det er akkurat det jeg gjorde denne helga.

Lørdag var jobbedag for meg. Vanligvis har jeg hjemmekontor, men siden mange som bestiller bunad kommer utenbys fra, blir lørdagen fort prøvedag. Det var en fin jobbedag, ting passet og jeg er i rute..... men du og du så lite fristende det var å reise hjem i finværet og sette seg til å sy. Og det er det jeg ofte gjør, nettopp fordi jeg har jobben så lett tilgjengelig hjemme.

På tur opp Trysilvegen på vei hjem fikk jeg en ide..... JEG DRAR PÅ HYTTA...... fine været, dagen er ung, og sjøl om det er lørdag. Jeg trenger ikke være hjemme igjen før mandag hvis været holder.

Det var bare å dra hjemom og rive med seg litt klær, maten jeg hadde planlagt for helga og ei god bok eller to. Ved å ikke ta med meg noe syarbeid tvinger jeg meg sjøl til å ta fri.......

Allerede på vei oppover siger roen over meg.....dette var den beste ideen på lenge. Så utrolig fint vær og. Slutten av august, og det er nesten for varmt til t-skjorte!


Siden jeg hadde planlagt reker og hjemmelaget loff på lørdagen, ble det å hive i veien en deig og bake  rundstykker i røkeriet..... de rike har det godt! Gotmar (Rustad) hadde tipset meg om en fin akevitt som passer å ta som en snaps.........Det er vel strengt tatt ikke lov med alkoholreklame, men løitens turakevitt satt som den skulle på hyttetrappa i finværet!!!

Søndagen rant med skyfri himmel.

Duverden så heldig jeg er! Det ble en rundtur opp til Tjønnen og over til Raudfjellet. Var så varmt at jeg gjorde som gutta; kasta skjorta! Ingen som kunne ta anstøt av det, for jeg hadde fjellet helt for meg sjøl!!!!

Oppå Raudfjellet kan du se 360 grader rundt i fjellheimen...

Rondane mot nord

Rendalssølen mot øst

ned mot hytta og skarven og tittelsjøen mot sør

Fampen mot vest

"No ser eg atter......" (fyll inn sjøl)



Grunnen til at Vinjevegen heter så, er visstnok at Aasmund Olavsson Vinje gikk over her på sin reise fra øst mot vest, og da han kom over høyden og fikk se Rondane fikk han inspirasjon til det kjente diktet ......... Vakkert er det.



Vel hjemme var det deilig med en dusj i solveggen. Og her kommer en liten takk til Oddgeir som hadde med martini til meg da han var på besøk. Siste slanten for i solveggen etter en god tur og en deilig dusj.....

Jeg liker jo å lage mat. Det som av og til blir litt i overkant er når gjestene ikke begynner å spise mens maten er varm fordi de må ta bilde av maten først...... Dette kaller jeg matporno og det bedriver jeg egentlig IKKE. Men her kommer en serie for å friste RITA til å ta en tur til fjells sammen med meg. På en helt alminnelig lørdag helt alene dro jeg til med en treretter.....når jeg får besøk vil jeg selvfølgelig dra opp standarden et par hakk.....

Forreett; hjemmespeket lårtunge av elg, akevitt og flatbrød

Hovedrett: Elgbiffsnadder i rødvinssaus, med små nypoteter fra fars hage                                           og smørdampede grønnsaker til. Og en god rødvin..

                                                                             Dessert: nyplukkede tyttebær med pisket krem.



En ting er helt sikkert. Dette er måten å stresse ned på, og få ladet batteriene. Boka ble lest ut, strikketøyet fikk jeg aldri tid til å ta opp! Dette ble første turen på hytta siden jeg flyttet, det blir nok mange mange flere!

Søndagstur med mulititasking

Som nyinnflyttet i Nordskogbygda er det mye å bli kjent med. Jeg har lenge stusset over et skilt i veigrøfta på tur opp hit. Søndagen innbød til å ta en tur og sjekke ut dette.

Tanken var en rolig spasertur på noe som tydeligvis er en sti. På vei ut døra, snur jeg for å hente gps....det er jo et par cacher borti det området der. Men ellers tenker jeg at det blir bare en kort tur, så jeg trenger ikke sekk.......Så feil man kan ta.

Note to self; man drar ikke på tur om høsten uten å ha med noe å plukke bær og sopp i!!!

Begynte så fint med parkering like ved stien. Lurer fælt på hva dette skiltet betyr....

Må spørre meg litt rundt om dette!


Markjordbær rett i stien....namnam, niste på veien!

Vel 50 meter inn, fikk jeg se en aldeles flott steinsopp. DET er skogens gull, og man går ikke forbi!! Søren ta at jeg ikke her med noe....full retur til bilen, og hente miljøhandlenettet som heldigvis (nesten) alltid ligger der. SÅ ut på tur.

Man vet man er hemmatt når turterrenget ser slik ut:

få holdepunkter og i grunnen greit å holde seg på en sti her!

Var noen flotte skrubb langs stien, men de lot jeg stå. Jeg er ikke så begeistret for de.

Så ble det først en cache og siden en til som ligger langs denne stien som er den Gamle Gamle Trysilvegen. Den går helt til Bergersjøen (den som er merket av turistforeningen.....veien gikk selvfølgelig helt til Trysil i sin tid...) Ved cache nummer to, som het luringen og var en luring og, sto det og et skilt om at denne veien kaltes lasskjørervegen...naturlig nok.


Fant en diger steinsopp til, nok til å fylle tørka. Ja jeg tørker steinsoppen. Super å ha med på tur, den gir finfin smak til sauser og annen mat. Ja, det smaker like godt om man lager det hjemme og altså. Men hvis du er på tur, har du gjerne ikke med kraft til å lage saus av. Legg i bløt litt sopp, og la dette stå, det blir en flott kraft til saus!!


Prøvde å gå en runde, men siste etappen tilbake til bilen ble på samme stien som på vei ut. Ergret meg fremdeles over mangelen på bærbøtte, men plukket blåbær i vannflaska (tom). Du vet det er bra størrelse på blåbæra når du ikke kan putte to bær samtidig ned tuten!

Vel hjemme kan jeg notere dagens fangst....ble litt CITO i dag og...hele 3.- i pantegevinst! I tillegg altså to steinsopp, vet ikke kilosprisen, men den er drøy! og igjen slipper jeg betale for å få trent. Vinn Vinn Vinn!

ENDELIG ut på cachetur igjen

Etter flytting og endeløse dager med oppgradering av ny bolig, var det i dag rom for å bare kose meg. Det vil si; jeg har funnet ut at jeg bare MÅ få kroppen mer i form. Så fire timer sying SKAL kompenseres med minst en times trim.

Det er lenge siden jeg har cachet, så det fristet veldig. Særlig siden jeg såg på kartet at det ligger en pen liten rad cacher langs Julussa....som ikke er veldig langt fra meg. Det ER ikke lurt å tømme nærområdet for cacher, men dette var fristende på en finværsdag.

Finlesing av kartet viste at det er en fin skogsbilvei som går parallelt med Julussa der cachene ligger, så jeg tenkte at her var trimturen i boks. Jeg er ikke så veldig glad i park and grab cacher.....det er greit å få litt trim samtidig.

På vei bortover måtte jeg stoppe i krysset der det er en fløterdam og en infotavle om fløtinga i Julussa.


Så var første stopp en multi som startet ved en bauta. Noen multier er umulig å løse, men denne var temmelig grei. Da jeg såg hvor de nye koordinatene tok meg, var jeg temmelig sikker på at jeg hadde riktige tall. Kan ikke røpe mer i fare for å spoile men prøver å finne cachen på tur hjem, siden løsningen ligger nærmere hjemme enn dit jeg skal.

Her var det jeg skrollet nedover for å se hvem som har lagt ut disse cachene. Måtte le litt og...jeg kjenner visst CO.......

Det ville blitt for langt å gå mellom alle cachene i dag, så jeg tok med meg Brattveltdammen på vei opp. Men jeg parkerte ved hovedvegen og gikk ned. Her var jo åstedet for spelet......hyggelig plass, og en super cache! Jeg liker når boksen IKKE er en tupperware gjemt under en stein. Denne var definitivt noe helt annet.

SÅ gikk turen til den "øverste" cachen. Her kjørte jeg helt inn til cachen, men ventet med å ta den til jeg kom tilbake. Og endelig fikk man da bruk for den nyervervede firehjulstrekkeren!!! Men som sagt, jeg kommer IKKE til å legge opp til utstrakt bruk av park and grab.....

Det er varmt. Det skal ikke klages, men tempen er godt over behagelig turvær....så da var det gps´en og meg....og den endeløse landevei......et par kilometer nedover. Og her er det vel CO begynner å humre i skjegget han ikke har....for han som har fasiten aner vel hva som kommer nå.....

Her er det nemlig min udmerkede plan begynner å slå sprekker. Turen på skogsbilvei var fin den, men da jeg nærmet meg, begynte jeg å mistenke at trovo1 (CO) hadde tenkt seg en helt annen framgangsmåte for å finne cachene......da jeg var 40 meter unna innså jeg at de nok var ment å tas fra bilveien....den låg nemlig på ANDRE SIDEN av Julussa!!!!  Sa jeg det var godt og varmt i dag....vel fikk kjølt ned beina, for jeg vassa over for å finne cachen......og vassa tilbake!

Cachen var igjen artig gjemt. Lurte lenge på hvem denne Guri var, men det viste seg jo. Det som det ikke sto noe om i cachebeskrivelsen var at det også var ca 1000 mygg der...som ikke hadde spist!

På tur tilbake begynte det å ane meg at jeg igjen hadde et problem......traska på skogsbilvei og såg at Parkering for neste cache var foreslått ved bilveien...igjen på andre siden av Julussa......vel har man vassa en gang, kan man jo bare gjøre det igjen da!

Nok en artig cache...det blir blå sløyfer over hele fjøla her altså, og det er ikke BARE fordi jeg kjenner CO!

Nå var jo veien grei tilbake til bilen. Cachen der var et greit pet-rør på greit hint.

Så var det tilbake for å finne trinn to på multien...altså for uinnvidde; en multi er en cache som er orange på kartet. Det betyr at nullpunktet som er oppgitt for denne IKKE er selve cachen, men et sted der du får nye hint om hvordan du skal finne skuttkoordinatene. Noen ganger kan en multi bestå av flere trinn, denne hadde kun to.

Jeg kom til stedet der den skulle ligge. Såg at forrige cacher ikke hadde funnet den...men jeg mente jeg visste hva jeg såg etter da jeg leste hintet. Og sant nok, det var slik jeg trodde......men denne typen gjemmested er ikke så enkelt hvis man ikke har sett det før. Jeg har funnet noen slike så for meg var det ganske greit. Cachen låg ikke på nullpunktet til min gps...og det kan nok forvirre noen...men jeg har funnet ut at om man ikke finner noe på nullpunktet må man begynne å lete i videre sirkel. Det funker for det meste.

Jeg har og bedrevet CITO i dag....det betyr altså "cache in, trash out".  Plukka med meg en tomboks på turen...det var tilogmed pant på den! I tillegg slipper jeg betale treningsavgift på treningsstudio i dag og, så dagen går alvorlig i pluss!!!

Vel hjemme igjen måtte turklær til tørk. Vel har jeg goretex sko. Men disse er altså vanntette, og det betyr at når de blir fylt med vann, ja så holder de på vannet! Vel hjemme igjen var skoa nesten tørre utenpå, men inni holdt de nok drøye 40 graders badevann. Fotspa på kjøpet!!

Tusen takk til trovo1 for å ha fått meg ut på tur i dag. Kanskje kan vi dra på cachetur sammen en gang?

BRUK, FORBRUK, OVERFORBRUK?

Det er egentlig unødvendig å poengtere, men det er nok en gang lenge siden siste blogginnlegg. Jeg har ingen amblisjoner om å bli toppblogger, så jeg lever lykkelig med å skrive når jeg har lyst, til glede for mine to-tre lesere.

I dag hadde jeg lyst til å fortelle litt om mitt nyeste prosjekt....eller kanskje mer om tankene bak det.

Jeg har over tid blitt mer og mer mett, for ikke å si kvalm, over forbruket i dagens samfunn. Vi skal ha og ha, og alt skal kjøpes nytt enten vi trenger det eller ikke. Jeg er ikke såå gammal, men jeg husker en annen tid, da det var en stor investering å kjøpe en ny salong. Og hadde man kjøpt den, vel så ble den ikke byttet ut fordi fargene gikk av moten.

Jeg har ingen tro på at jeg kommer til å utgjøre noen forskjell på søppelberget eller overforbruket ved å ta tak i eget forbruk. Men jeg gjør det for min egen del, for ikke å være en del av den karusellen. Kanskje er det enklere for meg, jeg har aldri forstått den lykken mange føler ved å kjøpe seg noe nytt...at den lykken ikke varer lenger enn til neste kjøp er en annen sak. Det er helt andre ting som gjør meg glad, og det er både jeg og lommeboka mi glad for.

SÅ. Ved et vendepunkt i livet gjør jeg noen grep. Jeg skal forsøke å handle det jeg trenger brukt, der det går an.

Jeg begynte på fredag....nei. Nå tøyser jeg det gjorde jeg aldeles ikke. Jeg begynte i høst.

Jeg har jo lenge hatt planer om å flytte til Elverum igjen, og sommeren 2017 skulle det skje. Vel, her jeg nå bor er det endel ting jeg rett og slett ikke finner praktiske og derfor ikke vil ha med meg. Spisestua ble kjøpt via finn i full fart den gangen jeg havna på hybel etter separasjon. Den holder på å falle fra hverandre. Muligens vil noen ha den på "gis vekk" på Finn........men tiden var ihvertfall inne til å begynne å se seg om etter noe annet brukt.

Siden jeg skal til Elverum virka det logisk å melde meg inn i kjøp og salgsside for Elverum. Fint det. Så kom jo en fin spisestue til salgs....bord med uttrekk, 6 stoler og vitrineskap. Satt på låven av tidligere eier. Jeg slo til, sendte en delegasjon for å hente (det er noen ulemper med å sitte i Stavanger å handle i Elverum altså) og lagre til jeg får flyttet. Stor fin spisestue til 750.- JA, det VAR prisen for alt sammen!

SÅ går vi over til fredag, da jeg handla hus. Brukt det og (det er forsåvidt ikke uvanlig). Også kjøpt sittende i Stavanger. Rismyrbakken 2 2410 Hernes er min nye adresse fra 20. juni folkens!!

Min gigantiske sofa i Stavanger kommer ikke til å passe i Rismyrbakken. Den havner på finn den og.

Sånn litt apropos, så er jeg ikke bare på innkjøp. Selger og. Og i dag solgte jeg den ekstra støvsugeren for 200.- Det ga meg akkurat nok til å kjøpe to (TO) fine sofaer til "nyhuset".

Igjen måtte jeg sende en delegasjon for å hente mine nyinnkjøpte skatter....og adressen var.....naboen til mor og far!!!!

Om en måneds tid så skal jeg faktisk reise og få se alt dette jeg har kjøpt!

På lista står det fremdeles Kjøleskap (siden det jeg har følger med huset jeg har solgt), salongbord, sengerammer til mine to 80 madrasser, terrassemøbler og ikke minst BADEKAR! Jeg har stor tro på at dette skal la seg skaffe pent brukt men fremdeles med mange gode år foran seg.

Nevnte jeg at jeg har "ny" bil og? Selfølgelig kjøpt brukt

Ut på tur, (i alle fall i hodet)

Det har blitt lenge siden forrige blogginnlegg. Det handler mest om at jeg det siste året har hatt nok med å takle hverdagen med prolaps i ryggen. Lite overskudd både til turer og til å blogge.

Men nå er 2016 historie (good riddance) og det er klart for nytt år, nye utfordringer og nye planer!

Jeg har lyst til å mye ut på tur, for å kompensere for det dårlige fjoråret. Det er et stykke fram til formen er på plass, men ett sted må man begynne.

Ut på tur betyr for meg og å planlegge god mat og drikke til å ha med i sekken. Siden jeg ikke er noen utpreget sherpa, vil jeg gjerne gjøre byrden så lett som mulig. Samtidig er jeg ikke så glad i ferdigprodukter så dette er en utfordring. Innkjøp av mattørke har løst noe av problemet. Her er det prøving og feiling, og nå kommer vi til poenget i dette innlegget.

I dag fikk jeg prøvd ut noe jeg har tenkt på og planlagt ei stund, og det virka enda bedre enn jeg hadde regna med!!! Nå er disse posene snart historie her i huset.

De har vært trofaste følgesvenner på tur, de gir både varm toddy og kald solbærsaft å drikke. Men jeg har aldri vært helt fornøyd med den noe syntetiske smaken på disse.......

Dette er langtidsplanlegging på høyt plan. I høst da jeg plukka inn solbæra, tørka jeg noen for å teste ut en plan om å male de i kaffekvern (jeg har en sånn kjekk en du kan sette på foodprofessoren) til pulver. På den måten ville jeg få ren solbær som er lett å ha med og som jeg kan søte etter ønske.

Samme plan hadde jeg da jeg plukka ville nyper (de små ovale, ikke de digre runde.....et merakkels å rense) og heiv i tørka. Disse bærene har jeg hatt liggende på tette glass. I dag gikk de i kverna. Holdt kverna gående til det ikke var noen knaselyder igjen....joda, det ble et fint pulver. Høykonsentrerte vitaminer!

En rask test viste at ei lita teskjei pulver gir en hel kopp fyldig toddy. Jeg tilsatte ei snau teskjei sukker til, dette kommer nok til å avhenge av hvor søte bæra er.

Enda smartere var nypene. Nypeekstrakt er noe jeg har foret ungene med når de har vært forkjøla (og ellers og). Den er kjempedyr, det er nå en ting. Men nå har de forandret på oppskrifta så den smaker ikke det samme. Disse nypene vokser vilt, så de koster bare tiltaket med å gå ut og plukke de (og selvfølgelig den lille detaljen å rense de....). Her har jeg en hundre prosent ren nypeekstrakt i pulverform som kan søtes etter ønske. Finfin turdrikke dette og!

Jeg konkluderer med at dette var et særs vellykket prosjekt. Skal teste det ut på mine turkamerater etterhvert, men regner med det faller i smak. Til høsten kan jeg gå i gang i litt større skala.......Lurer meg på om jeg ikke kan slippe unna rensinga av nypene og bare dele de i to, siden de likevel skal knuses??........ testes ut i neste bolken!