Bøkene om skredderi blir å finne i bokhylla mi, dette skal jeg gjøre mer av!
For å ta opp tråden (!) fra forrige innlegg, så ble frakken faktisk enda mer passe til andre prøving. Nytt erme (ja, jo, det er vel fremdeles forbedringspotensiale) og en haug med ferdige lommer. En krage som fremdeles er i videste laget....ingenting jeg ikke kan fikse.
Nye lommer ble planlagt.....alle innenpålommer..... jeg lurer forresten på om jeg nå kan en lomme som Kari Helene ikke kan........ får høre ved anledning om hun behersker Boston innerlomme...den er jeg nå en hel reser på! Det ble foreløbig 18 lommer...så får flere komme hvis det oppstår behov under rollebyggingen.
Bildeserie "Boston" innerlomme...
Kjempeutfordring! Jeg har lært å fóre på byste......men nå har jeg ingen byste. Å våge meg ut på vrengsying....nei... det blir å tukle det til på kleshenger. Ikke optimalt og fare for feil her men det får gå. Og jeg blir stadig forundret over hvor greit alt går, og hvor lite feil jeg gjør og hvor fint det egentlig blir. En tidligere kollega på Rogaland Teater sin systue hadde et slags mantra :"når slutter det å være fint?" Når man syr er det nemlig slik at før man begynner på alle detaljene, så ser plagget rimelig glatt og fint ut...jo mer man styrer og syr og stikninger og lommer og fór og fanden og hans oldemor, jo mindre pent virker plagget........ Dette er helt sant for det opplever jeg stadig sjøl...derfor blir jeg litt betenkt når denne frakken egentlig ikke holder opp å være fin. Lommer, krage og fór til tross....hei vent. Jeg har ikke sydd siste stikningen ennå........
Det er litt artig og, hva alt heter i sømfaget. Visste du at i plagg som denne frakken er det både puter, fisk og flue?
Etter mange lange dager (og utrolig lite oppspretting) står jeg igjen med knapper og knapphull....og det er heldigvis noe jeg KAN!
Og tilslutt må jeg prøve å få et bilde av frakken på Gotmar og.....om enn ikke i rolle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar