52 hverdagsturer tur 5 MARIEROTUREN

Så ble det endelig en søndag med finvær! Nydelig dag for en lengre tur, og lang ble den. Tenkte ta bussen opp til Ullanhaugtårnet, men da jeg kom til krossen var det 20 minutter til neste buss og på den tiden går jeg jo opp! Gikk turen mot klokka og begynte derfor med å gå ned mot Mariero. Her kom jeg gjennom en  perle av en park. Mye folk satt der og koste seg i sola. Det er så flott at disse turene går gjennom det om finnes av grøntområder i byen. Her blir vi introdusert for mange flotte områder vi ikke visste om!

Idyll i parken

Nå ser jeg at det begynner å bli på tide å følge med på merkene. Tur 12 er nok merket. Om det er helt eller delvis skal være usagt, men den går stedvis sammen med tur 5. Det er derfor nødvendig å ikke bare se på pilene, men også på navnene som står på hvert enkelt skilt. Det skal jo ikke være så vanskelig, men jeg merker at det kal ikke så mye til for å bli distrahert. Da jeg kom nesten ned til jernbanen gikk jeg nok i mine egne tanker, for plutselig var der ingen merker. Tok sjansen på å gå helt ned siden jeg visste jeg skulle ned der. Og ganske riktig fant jeg igjen merkene litt bortenfor. Skulle tatt en stikkvei ned som jeg rett og slett overså. Det har kommet noen rapporter om dårlig merking her og der. Javeel. Men jeg tror at noen ganger er det rett og slett turgåere som går i sine egne tanker og ikke ser merkene.



Turveien som er anlagt langs dobbeltsporet er bare nydelig!!! Anbefales på det varmeste! Fant meg en fin plass helt ved sjøen og spiste maten min. På tur opp til Sørmarka igjen, kom jeg til et punkt som nok kunne vært merket bedre. Den veien jeg gikk var det ikke noe problem. Men gikk en sti opp en bakke. Da jeg snudde meg og såg tilbake, var det tre stivalg der, men ingen merker å se og det var langt ned til et merke på den rette stien. Det var heller ingen stolper der, så det er mulig de venter på en trestolpe.

LYKKEN ER Å HA NOEN Å GÅ TUR MED.......

Turstien langs dobbeltsporet


Da jeg kom på kjente trakter i Sørmarka, valgte jeg å droppe de siste metrene opp på Ullanhaugtårnet igjen til fordel for beine vegen ned til Møllebukta og så hjem. Måtte utnytte finværet men angret litt mot slutten. Ble lang nok turen når jeg skulle gå til og fra i tillegg. Da jeg var langt på vei hjem innså jeg at jeg hadde glemt å ta det obligatoriske bildet av meg og et merke.....jaja. Har tatt noen andre fine bilder....får ta et når jeg krysser denne turen en annen gang; for eksempel tur 12. Dette er en ganske lang tur. Egner seg godt til søndagstur med matpakke og termos!